logo

Netmaking

22 71 95 97

Trepunktsestimering: Gode estimater og akseptabel risiko

Å estimere webprosjekter er alltid knyttet til risiko. Vi har funnet en metode som gir forutsigbarhet og trygghet for både kunden og oss.

Verdien av estimater

Når vi som webbyrå snakker om det å estimere tenker vi på det å anslå forventet tidsbruk for en eller flere oppgaver.

Estimater etterspørres både av eksisterende og potensielle kunder, for at beslutningstagerne i bedriften bedre skal kunne:

  • Prioritere én oppgave fremfor en annen
  • Budsjettere
  • Planlegge framdrift

Fordelen med estimater fremfor fastpris er at man kun betaler for arbeidet som utføres. Med en fastpris vil man alltid i tillegg betale for risikomarginen leverandøren har lagt på toppen av forventet tidsbruk.

Ulempen med estimater

For mange er imidlertid estimater forbundet med bekymring som ofte knytter seg til estimaters usikre natur.

Som beslutningstager vet man at estimater er en kvalifisert gjetning, men man får sjelden innblikk i hvor usikkerheten (risikoen) ligger, og hvor stor den er. Dermed blir det også vanskelig å vite om sammenligning av estimater fra to forskjellige leverandører faktisk har noe verdi, eller om man risikerer å sammenligne én leverandørs optimistiske estimater med en annen leverandørs realistiske eller pessimistiske.

På den andre siden har de av oss som estimerer følt på frustrasjonen forbundet med å estimere en oppgave uten en god måte å kommunisere mengden risiko i estimatet. I tillegg vet ikke alltid den som estimerer hva estimatene skal brukes til, eller hvor høy risiko som er akseptabel for beslutningstageren.

Så hvordan kan vi beholde verdien av estimater, samtidig som vi kvitter oss med ulempene?

Hvordan vi synliggjør risiko i estimater

Ordet «risiko» går igjen når vi snakker om ulempene med estimater. Risikoen er imidlertid ikke nødvendigvis et problem i seg selv. Det som oppleves som problematisk er en manglende mulighet til å hensynta og synliggjøre den på en god måte.

For å løse dette problemet har vi i Netmaking begynt å bruke en metode kalt trepunktsestimering. Metoden består i at hver enkelt oppgave ikke bare får et realistisk estimat (som er tiden vi mest sannsynlig tror oppgaven vil ta), men også et pessimistisk og et optimistisk estimat. Gapet mellom pessimistisk og optimistisk er nøkkelen for å synliggjøre estimatets risiko.

Ved å nyttegjøre utregningsmetoden som trepunktsestimering gir oss kan vi levere fra oss konkret informasjon om risikoen.

Eksempel på trepunktsestimering

Estimatintervall

Å levere et estimat som et intervall fremfor et enkelttall er i seg selv en god måte å eksponere et estimats iboende risiko.

Trepunktsestimeringen lar oss levere et intervall som vi har en 95% statistisk sannsynlighet for å treffe. Vi bruker 95% fordi dette anses som en bransjestandard, men metoden gjør det også enkelt å regne ut mindre intervaller hvor sannsynligheten for å treffe er lavere.

Vektet gjennomsnitt

I tillegg til et estimatintervall leverer vi et vektet gjennomsnitt. Dette er et enkelttall som kan minne om et «vanlig» realistisk estimat, men som gir et litt bedre svar i kraft av å lene seg mer mot optimistisk eller pessimistisk avhengig av hvilken av disse som avviker mest fra det realistiske estimatet.

Risiko pr oppgave

Når estimatet omfatter en gruppe med oppgaver (et prosjekt), ønsker vi også å synliggjøre risikoen pr oppgave. Dette gjør det mulig å vurdere om enkeltoppgaver har uforholdsmessig høy risiko, og dermed i større grad bidrar til å øke estimatintervallet for prosjektet som helhet.

Hvordan redusere risikoen i estimater

Som nevnt er det vanskelig for den som estimerer å vite hvor mye risiko beslutningstageren kan akseptere. Er det tilstrekkelig å vite at prosjektet med 95% sannsynlighet vil lande et sted mellom 225 timer og 350 timer, eller er intervallet for usikkert sett opp mot budsjett?

Derfor ønsker vi å vektlegge at estimering er en syklus som bør repeteres inntil risikoen er akseptabel.

Hvordan vi jobber med å redusere risikoen avhenger av hva risikoen skyldes. Dersom den som estimerer mangler informasjon om hva som skal gjøres (eller hvordan) vil dette bidra til å øke usikkerheten. I disse tilfellene kan estimatintervallet reduseres gjennom en forbedret egenskapsbeskrivelse eller ytterligere kartlegging.

Om den som estimerer er ukjent med typen arbeid som skal løses eller teknologien som skal benyttes vil (bør ;) dette kunne ha betydelige utslag på risikoen. Dersom manglende kompetanse er det som øker risikoen kan det være relevant for den som estimerer å vurdere alternative teknologier/verktøy for å løse oppgaven, men også for beslutningstager å vurdere om leverandøren er egnet for oppdraget.

 

Gjennom bruk av trepunktsestimering kan vi avdekke, hensynta og synliggjøre risiko, og sammen jobbe om å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Jeg hører gjerne fra deg, dersom du vil vite mer om denne metoden eller vil se hvordan den fungerer i praksis.

Les også: Hvordan få gode tilbud på webprosjekter

Eirik Alfstad Johansen

Eirik har arbeidet med webutvikling siden 1997, og har bla. blitt publisert i internasjonale publikasjoner både på og av nett. Han har også drevet netmaking.com, en internasjonal nettside for nettutviklere, samt det prisbelønte nyhetsbrevet Absolute Webmaster. I dag er Eirik Alfstad Johansen daglig leder i Netmaking.